Pulk...

Bjørk trekker Paris pulk med noen få vedkubber i pulken.

Etter at jeg snakket med en hundekjører tildligere i høst ang huskyer og trekkegenskaper bestemte jeg meg for at tiden var inne for å starte opp med trekking av pulk. Et raskt søk på nettet viste at de fleste hundekjørere setter unghundene inn i spannet ved 6 mnd alderen. I begynnelsen er det kun korte turer, og slik jeg har forstått det så blir hunden tatt ut med det samme motivasjonen forsvinner eller når hunden virker sliten. 

Jeg fant en rimelig og lett pulk på nettet (Paris, heter den). De første par-tre gangene ble det tom pulk slik at Bjørk kunne venne seg til den nye situasjonen. Trekkesele fant jeg på byens dyrebutikk.

Første gang Bjørk fikk pulken spent opp bak seg lot hun seg først ikke affsesere av at den var der, men etter en stund forstod hun at pulken hang på uansett hvor fort hun sprang... Krise! Til slutt fant hun ut at den skumle "saken" sluttet å bevege på seg dersom hun selv satt helt i ro. Konklusjon: "Jeg sitter helt i ro helt til denne "saken" ikke er der lengre!"
Det hjalp ikke at jeg lokket, roste eller la ut godbiter. Heller ikke at jeg fortsatte bortover skiløypa helt til jeg forsvant ut av synsvidde - da fikk jeg straks et langt ul etter meg. Det var bare å snu og så spenne fra pulken.
En stk meget glad og hoppende hund og en litt betuttet hundeeier (med pulken på slep) vendte dermed nesen hjem igjen.

Ja, ja. Ting har bedret seg etter hver :) Det har nå gått 2 mnd etter første trening. Bjørk trekker pulken (nokså frivillig) i oppoverbakker og på flat mark. I nedoverbakker spenner jeg henne fra og så bruker jeg pulken som akebrett. Bjørk blir da en meget happy hund, og hun hopper og springer rundt meg og pulken. I slike stunder ser jeg tydelig at hun er en husky - den berømte ulingen og bjeffingen man hører fra hunder i et hundespann er helt lik det som kommer ut av munnen til Bjørk like før vi setter utfor. Herlig! :)

Bjørk, en Siberian husky.

Bjørk 

Dette er min førstereis som hundeeier og alt er dermed nytt og "for første gang". Jeg var kjempespent da jeg skulle hente Bjørk. Ville hun ule og rope etter moren sin i begynnelsen? Kom jeg til å takle å få en liten valp inn i livet? Hva om hunden ikke ville vite av meg? Hva om hun ikke kom til å slå seg til ro? Jeg hadde en million spørsmål i hodet mitt før jeg hentet henne. 

Sovestund

Jeg "fant" Bjørk på finn.no. Det er mye å si om det å kjøpe hund som er avertert på finn. Jeg skal hverkan si Fy! eller Yes! Alle må nok vurdere hva som er rett/galt for en selv. Tryggest er vel likevel å kontakte interesseklubben for rasen i Norge. Der vil man finne valpelister samt personer som gjerne svarer på alle spørsmål som du måtta ha! Mine erfaringer med slike klubber er ensidig positivt (kommentar: jeg brukte mange år på å bestemme hvilken rase jeg ville ha og var dermed i kontakt med flere raseklubber).

Norsk siberian husky klubb:

http://www.siberian-husky.net/

Bjørk kommer fra en familie i Troms. Familien består av mor og far, to barn (ungdommer) og ei siberian tispe, Roxy :) Da jeg hentet Bjørk møtte jeg tre smågutter i oppkjørselen. Alle var i 5-årsalderen. Guttene lurte på om jeg var der for å hente en valp? Jeg måtte tilstå min "ugjerning" (jeg forstod fort at jeg var litt uglesett). Den ene gutten ville vite om det var gutten eller jenta jeg skulle hente. Da han fikk høre at det var tispa ble han litt betuttet... "Det er ynglingsvalpen min!", fikk jeg beskjed om. Ja, ja.. I etterkant ser jeg hvor fin denne observasjonen var - valpene var vant med barn, og jeg tror nok at valpene fikk masse stimuli fra disse guttene for Bjørk er svært nysgjerrig på smågutter :)

Det blir mange turer i fjæra - luktene fra havet, og alt som lever i og ved det er kjempespennende å utforske for en valp!